Strammere og bedre søstre - terningkast 5
Under Festspillene i Nord-Norge i fjor sommer hadde Totalteatret urpremiere
på barne- og ungdomsforestillinga “To søstre”. I går var det
nypremiere på stykket med nye skuespillere i rollene som søstrene. Og det
er en strammere og bedre versjon Totalteatret nå kan framvise.
Totalteatret bruker mye av sine ressurser på å lage teater for barn og
tinge. “To søstre” viser at innsatsen gir resultater. Stykket er et
bestillingsverk for Totalteatret skrevet av Ingeborg Eliassen.
Rent konkret handler “To søstre” om barna Ristil og Ragnhild, to
svært så forskjellige jenter på åtte år, som blir søstre fordi den
enes mor og den andres far blir glade i hverandre og flytter sammen.
Samlivet blir ikke bare enkelt, verken for barn eller voksne. De to
foreldrene har forskjellig syn på barneoppdragelse og synes den andres
barn er problematisk.
Men er det en slem stemor/stefar vi har med å gjøre og er stebarna slemme
eller forsømte?
Nye familiemønstre
Handlinga presenteres i form av en både absurd og naivistisk
hverdagskomedie om alminnelige alvorlige ting. Sjøl om “To søstre”
har sitt utgangspunkt i en for mange en litt uvant situasjon, så er det
likevel mange som opplever nye familiekonstellasjoner som den som oppstår
i dette stykket. Ofte kan de vel også være enda mer innviklet fordi det
også kan være snakk om felles barn i tillegg til hver sine barn og at de
andre foreldrene er mer involvert enn i dette konkrete tilfellet hvor mor
til den ene jenta er død og far til den andre hor langt borte.
Generelle problem
Likevel tror jeg det er galt å henge seg for mye opp i at
familiesituasjonen i “To søstre” ikke er “normal-familie”.
Problemene oppstår nok vel så mye på grunn av at vi mennesker er
forskjellige, har ulike verdier og holdninger, er ulike typer, har
forskjellige behov også videre, enn på grunn av at de to barna ikke bar
samme foreldre. Derfor tror jeg også at gjenkjennelsesmomentene i
episodene som oppstår i “To søstre”, vil være til stede for de
fleste barn og voksne som ser forestillinga, samme hvordan deres
familiesituasjon konkret ser ut.
“To søstre” tar opp et viktig tema, og gjør det med glimt i øyet.
Det er godt å kunne se noe alvorlig med et smil. Og situasjoner å flire
av er det nok av i forestillinga. Svært mange av episodene og situasjonene
som oppstår blir også tatt veldig fint på kornet.
Godt jobbet
I forhold til det publikum kunne se da stykket hadde premiere i Harstad i
fjor, er det en bedre versjon Totalteatret nå byr på. Det er blitt jobbet
mer med personskildringene. Karakterene har fått større dybde. Det synes
også som om det har en gunstig virkning at Janne With og Kristin Solberg
har overtatt rollene som søstrene.. De er yngre skuespillere med evne til
å framstille barnekaraktere på en overbevisende måte.
Minst like viktig er det at man gjennom å stramme inn forestillinga har
fått en bedre rytme og et langt mer intenst driv i den. Det er viktig for
at dagens versjon av “To søstre” er blitt så helstøpt som den
er.