Sceneskrift presenterer åtte nye samtidsdrama. Dette er teatertekster som i flere år har vært under utvikling i dramatikkfellesskapet Generator. Boken er rikt illustrert med foto fra verkstedvisninger av stykkene som er skrevet av Kari Bunæs, Angela Hagen, Erling Kittelsen, Kari Saanum, Einar Schwenke, Lene E. Westerås, Liv Aakvik og Ingeborg Eliassen.

I vandreforestillingen Den Magiske Hagen samler vinternissene seg til fest for Våren en av de siste dagene i året. Våren skal få gaver slik at den kommer igjen. For kommer ikke våren får ikke vinternissene sove, og får ikke vinternissene sove så vil det kanskje bli vinter bestandig. Ingenting går som planlagt og sånn starter en magisk reise til Isdronningens land for å få gavene tilbake.

En av de viktigste beslutninger den som forbereder seg til audition må ta, er valg av monolog. I denne antologien kan skuespillere og "skuespillere in spe" finne tekster som opptar og engasjerer dem. Ingeborg Eliassen er representert med monologen "Jatakk". Redaktør: Silje Vigerust Vinjar.

Kalle elsker koseputa si. Så selvfølgelig må koseputa bli med når Kalle og datteren hans, Sofie, drar på ferietur til Paris. Alt går bra, inntil Koseputa ramler ned fra Eiffeltårnet.
Koseputa i Paris spilles i Teater Fusentasts panopticum som er et finurlig titteskapsteater med plass til 4 publikumere i gangen. Kan bestilles.

Katarina Taikon er kjent for sin selvbiografi gjennom Katitzi-bøkene. Hun hørte til rom- folket og engasjerte seg i arbeidet for likestilling i Sverige. Hennes generasjons rom-folk lærte seg å lese og skrive som voksne. Katarinas arbeid for likestilling var medvirkende til lovendringer i Sverige.

Sangen etter Maria er bygget over Mariaevangeliet som er kjent fra to fragmenter. Den tidligste teksten er bare et istykkerrevet blad skrevet på gresk i det andre århundre. Åtte av atten sider er bevart i en koptisk kodex fra tidlig i det femte århundre. Evangeliet gir en annen fremstilling av Maria Magdalena enn den vi tradisjonelt kjenner.

Inni denne hagen bor Fru Hagebrink og hun har kattunger. Ingerlinn kan få en helt gratis. Men så enkelt er det ikke.

I en av kritikkene heter det (..)befriande å sjå ei barneframsyning der moralen for det første er å gjere opprør, og der konflikten blir akseptert som ein konflikt, og ikkje løyst i lutter kardemommeidyll, men tvert om, ved at den ene parten vinn og den andre tapar.

Seks kvinner fra ulike verdenshjørner spiller seg selv. Tema er kjærligheten mellom fremmedlandske kvinner og deres norske menn. Stykke har blitt til gjennom samtaler og improvisasjoner og bygger på skuespillernes egne fortellinger. Et dokumentardrama skrevet på oppdrag fra Noregs Ungdomslag. Forestillinga var Det Norske Teatret si markering av mangfoldsåret 2008.

Stykket tar for seg hendelsen på et servicesenter i Trondheim der Eugene Ejike Obiora mista livet under pågripelse av politiet. Hendelsen og håndteringa av hendelsen i etterkant har vakt stor harme blant befolkninga og stykket forsøker å belyse både hendelsen og etterspillet på en nyansert måte. Et dokumentardrama skrevet for, og oppført på, Nordic Black Theatre, Oslo, våren 2008.

Gammel er en interaktiv utstilling av gamle pleietrengende. Uttrykket er lavmælt; utstillingsrommet, med marmorgulv og kirkerom-akustikk forsterker det lavmælte. I et slikt utstillingsrom er hver enkelt overlatt til seg selv og sine møter med kunstverkene. Vi ønsker å gi publikum opplevelsen av å ha funnet noe de ikke visste at de lette etter.

Hvordan skal det gå når to åtteåringer blir søstre - ufrivillig? Og hvem får det verst, stefar-far, stemor-mor eller jentene? Ingeborg Eliassen skrev stykket på bestilling fra Totalteatret. Produksjonen var et samarbeid med Hålogaland teater og hadde premiere i 1995. Totalteatret satte opp en ny versjon i 1996 og i 2000 blei det satt opp på Sogn og Fjordane teater.

To skodespel av Ingeborg Eliassen, inneholder familiestykkene Ingen ting å vere redd for og To systrer.
Stykkene har vært spilt på ulike teatre og har fått gode kritikker. Tema er løgn og sannhet, sjalusi og manipulering, sterke viljer og ulike behov. Her er raseri og sinne, humor og varme, absurde innfall og magisk realisme.

En dag kommer tre frosker vandrende til den kongelige hagen. På en benk i hagen sitter dronningen og gråter. Kongen er ikke særlig glad han heller. De ønsker seg sånn et lite barn. Froskene lager en magisk medisin som de smører på den kongelige dronningsengen. Etter et års tid blir det født en nydelig liten prinsesse i palasset.