Varmt kattedrama

Av Terje Eidsvåg, Adresseavisen 20.09.91
Iren Reppens innsats som åtte-årige Ingerlinn er nok til at "Ingenting å være redd for" blir varmt og severdig teater. Barn, foreldre og kjæledyr er rammen for Trøndelag Teaters oppsøkende forestilling. I går hadde den urpremiere på Charlottenlund skole.

Ingeborg Eliassen har skrevet et koselig, men engasjerende lite skuespill om et tema som mange barn kjenner ubehagelig godt. Om konflikten som oppstår når ungene vil ha et kjæledyr, men foreldrene sier nei.

Tradisjonelt
Reaksjonene fra publikum i aulaen på Charlottenlund tydet ihvertfall på gjenkjennelse. I utgangspunktet er det en tradisjonell historie. Ingerlinn vil ha katt, en nabokone har en katt å gi bort, men mamma og pappa sier nei. Det originale er at foreldrene ikke sier den egentlige grunnen til at de sier nei. Særlig faren har, som det heter, vikarierende motiv. Iren Reppen imponerer stort om Ingerlinn. Når voksne skuespillere spiller barn, blir resultatet ofte en parodi på barn. Reppen balanserer fint og får frem både de utspekulerte og varme egenskapene til jenta.

Uforløst rolle
Hallbjørn Rønning tar godt vare på en spennende farsrolle, mens Pia Jacobsens katt er av den typen man må bli glad i. Det som fungerer minst i forestillingen, er rollefiguren Fru Hagebrink, som Hege Rohde spiller. Det ser ut til å være en slags trend at fortellinger for barn skal inneholde en slags "magisk" voksenperson, som til slutt hjelper barna å løse problemene. Hadde - det vært så vel. I denne sammenhengen er hovedproblemet at Fru Hagebergs uforløste rolle sørger for en vel lettvint løsning på problemet.

Til tross for visse svakheter, er "Ingenting å være redd for" en varm og fin forestilling. Fengende musikk og Per Kristian Solbakkens fleksible dekorasjon, bidrar til at barneskoleelever rundt om har noe å glede seg til. Og det spørs om ikke en del foreldre kan vente seg knallharde krav om kjæledyr fremover.